Prosjekthistorie.
Ideen med å arbeidet med land art med studenter i førskolelærerutdanningen ble unnfanget da jeg arbeidet ved Hamar Lærerhøgskole som formingslærer, og samtidig tok et studie i miljøfag i 1980. Min kollega Finn Aage Andersen var kunstner, og viste bilder fra den internasjonale land art- kunsten i sin undervisning. Dette arbeidet fortsatte jeg med i mitt hovedfagsstudie ved Høgskolen i Telemark 1983-1985, i et såkalt materialstudie, der jeg valgte sand og stein. Det var først etter hovedfag, og som lektor og senere førstelektor ved Høgskolen i Agder, nå Universitetet i Agder (UiA), at dette initiativet vokste frem fra min side. I 1990 årene fikk jeg ansvaret for tre internasjonale nettverk, blant annet det nordiske Esjanettverket. Dette hadde natur, kultur og estetikk som faglig ramme. En av tilbakemeldingene fra nettverkene var at naturbasert kunst var nytt og spennende for alle. Den første boktittelen vi hadde, var Andy Goldsworthy "Hand to earth", Leeds: Maney&son 1991.
Den finske representanten i Esjanettverket fikk straks denne tittelen på litteraturlistene i ulike studier ved University of Art and Design i Helsinki. Finnland har etterhvert fått fire professorer på dette området ved ulike universiteter over hele Finnland.
Min nærmeste kollega i dette arbeidet på 1990-tallet var førstelektor og billedkunstner Arild Andresen. Han tente også på denne ideen, og tok videre med seg land art inn i et landskapsarkitekturstudie som var et samarbeid mellom Høgskolen i Ås og Høgskolen i Agder. Da i samarbeid med førsteamanuensis Michael Fuller-Gee. Dette opplevde jeg som en svært positiv tilbakemelding som gav meg mot til å fortsette. I 2002 fikke jeg et forskningsstipend fra UiA, for å forske i hvordan mine kolleger på landsbasis vurderte dette fagområdets plass i forming/ kunst og håndverksfaget. Det viste seg at etter OL på Lillehammer i 1994 der kunst i natur hadde fått en sentral plass, hadde ca 25 kolleger på landsbasis vurdert dette innholdet som så viktig at de hadde lagt det inn i sine lokale fagplaner. Dette gjalt nok i større grad førskolelærerutdanning enn allmennlærerutdanning. Og i min egen forskningsoppsummering trekker jeg den konklusjonen at i studier der tradisjonene ennå ikk er fasttømret, er det enklere å akseptere faglig fornyelse og endringer. På bakgrunn av denne forskningsrapporten i 2003, ble jeg invitert blant annet til Nesna i 2008. Her fikk jeg anledning til å skape egne uttrykk i båthavna, og samtidig gi kurs til skole, barnehage, 4-H og speidere, studenter, lærere og førskolelærere. Fra 2002 fulgte jeg systematisk alle prosjekter hjemme og ute med kamera, og visuell dokumentasjon ble en integrert del av dette fagområdet.
Alle kurs blir organisert som gruppearbeid på bakgrunn av gitte oppgaver. Erfarne kursdeltakere kan gis anledning til å skape sine egne problemstillinger.
Jeg fikk etterhvert mye skriftlig materiale og spennende billedmateriale. Ideen om å lage en bok om naturkunst i lærer- og førskolelærerutdanningen vokste frem. Men det var først i 2009 at redaktør i Fagbokforlaget Jannike Sunde så at dette kunne bli en spennende bok. "Levende spor" ble utgitt av Fagbokforlaget i 2011, og kom ut på svensk som "Levande spår", Studentlitteratur AB 2013. I kjølvannet av disse utgivelsene kommer det stadig henvendelser fra skole- og barnehageledere og kommunale kultursjefer om kurs i land art tilpasset deres eget sted, og da kaller vi det for eksempel stedsrelatert kunst, eller site specific art. Fra 2011 har også UiA satt i gang et studie innen Stedsrelatert Kunst, kalt KH-123. Studiet har appell både til lærere og førskolelærere, til kunstinteressserte og til utenlandske studenter.
Jeg har holdt denne type kurs ved Universitetet i Salamanca i Palencia i Spania 1997, Gøteborgs Universitet, Gøteborg, Sverige 1997, Kennarahaskoli Islands, Island 1996, Hjørring Seminarium, Danmark ved Skallerup Klit 1996. Nesna kulturetaten og Høgskolen i Nesna 2008. Det ble kurs for innvandrere i Arendal, i regi av KIA (Kristent interkulturelt samarbeid) i 2009 og 2010. Her utviklet vi et prosjekt basert på filosofen Arne Næss, som vi kalte for body-land art. Deltakende innvandrergrupper og mine egne studenter i førskolelærerutdanningen fikk i oppgave å lage en bekledning av naturens materialer. Denne skulle få den enkeltes kropp til i større grad å se ut som og føle seg som et valgt stykke natur. Videre ble det kurs for Oppdal kommune, ansatte i barnehagesektoren, ved Gjevilvasshytta i Trollheimen 2011, Søndre Land ved Dokkadeltaet 2012 og 2013, ansatte og barn i Ladegården Barnehage, Bergen 2012, Namdalseid, kulturetaten 2013.
Har videre arrangert studieturer for studenter i kunst og håndverk ved UiA i flere år med vekt på kunst og kultur og skapende virksomhet til blant annet Roma og Barcelona, der blant annet site specific art- arbeid i sand på stranden Barceloneta inngikk.
